Med utgangspunkt i runealfabetet, futharken, stiller prosjektet spørsmål ved den subjektive bruken av runer, og språket som en retorisk kultivator eller symbolbærer. Agla Hagla utfordrer forestillingen om det nordiske som en isolert og forlatt enklave, og mytene som stadig omgir vår kollektive historie, hva som inkluderes i arkivet, og hva som ikke gjør det.